Til deg som jeg drømmer om

Jeg drømte i natt at jeg var lesbisk. Jeg tror jeg drømte det fordi jeg så en film i går kveld der to av karakterene var lesbiske.
Det var ikke egentlig en sexdrøm, i alle fall ikke til å begynne med. Det var en vanlig drøm, om at jeg og en venninne skulle gjøre i stand til en fest. Vi hang opp pynt, spilte musikk, og byttet på å løpe inn på kjøkkenet og passe på maten.
Jeg vet ikke nøyaktig når drømmen tok en seksuell vending. Kanskje når venninnen min mistet noe på gulvet og jeg var den raskeste av oss til å plukke det opp, akkurat samtidig som en munter låt strømmet ut av høyttalerne. Som på signal tittet vi på hverandre og lo og tok rundt hverandre og begynte å danse.

Sånn som det ofte er i drømmer, var det plutselig ingen av oss som holdt noe i hendene, og jeg kan heller ikke huske hva som hadde ramlet, jeg husker bare at vi danset, og på et tidspunkt forsvant musikken også, og så var det bare oss igjen, venninnen min og jeg, veldig tett og veldig nær, og borte var musikken og pynten, og festforberedelsene, og jeg husker at venninnen min luktet himmelsk, som tusen somre.
Jeg er ikke lesbisk, har aldri hatt noen lesbiske erfaringer eller tanker. Jeg var aldri en av de som kjente trang til å eksperimentere. Jeg husker jeg tenkte i drømmen at ‘hvorfor gjør jeg dette, jeg er jo ikke lesbisk, jeg?’, men som de fleste andre drømmer, hadde jeg ingen kontroll på hva som hendte, jeg var fanget i drømmen, og den gikk sin gang, nesten som en film man ser på avstand, bare at her var det kjente skuespillere.
Jeg presset meg inntil venninnen min. Jeg hadde bukse og hun hadde kjole, og jeg kunne se de bittesmå brystene hennes på innsiden av kjolestoffet. Jeg løftet hendene fra midjen hennes og la dem over de små brystene, og jeg husker jeg tenkte at det var de vakreste brystene i verden. Jeg husker følelsen av å gjøre noe nytt og ukjent. Jeg har aldri tatt på noens bryster før, bare mine, og de er store og faste og følsomme. Hennes var som en ny verden.

Det neste som hendte i drømmen var at leppene våre møttes. Jeg vet ikke om det var henne eller jeg, men de møttes, og det var nytt og fremmed og deilig, og jeg tenkte at slik burde jeg kysset før. Så vi kysset igjen. Lepper mot lepper, og hendene mine over og rundt hennes bryster, strøk innsiden av hånden min på hennes myke kurver, lot tommelen streife over de harde knoppene.
Jeg husker ikke lenger musikken eller lydene, men jeg husker at jeg så på henne, og hun smilte. Jeg husker tungen hennes mot min, hvordan den smakte, hvordan den varmet meg andre steder enn bare der huden vår møttes. Jeg husker underlivet mitt som presset mot hennes, og den flyktige tanken at jeg burde hatt et annet kjønn, et jeg kunne fylle henne med. Tanken gjorde meg hard på det stedet jeg ikke hadde, men jeg minnes bestemt følelsen likevel, og at jeg tenkte at akkurat slik måtte det føles.

Stedet under kjolen, der lårene til venninnen min møttes, kjentes varmt, og jeg lot den ene hånden fortsette å hvile på brystet, mens den andre hånden søkte seg fram langs konturene av en kvinnekropp, så lik og samtidig ulik min egen. Den la seg til hvile over skrittet, med kjolen som en litt insisterende barriere mellom oss.
“Jeg er ikke sånn”, husker jeg at jeg hvisket. Jeg vet ikke hvorfor jeg hvisket, det var jo bare oss der, gjestene var ikke kommet ennå.
“Ikke jeg heller”, hvisket hun tilbake. Motstanden under kjolen forsvant når hun spredte beina en anelse til siden. Jeg stoppet henne ikke, og hun stoppet ikke meg, når jeg lot hånden finne veien inn mellom lårene, fortsatt med kjolestoffet som et trygt anker, inntil farvannet jeg beveget meg i, ikke føltes riktig så fremmed.
“Har du gjort dette før?”, spurte jeg. Til min overraskelse svarte hun ja. En gang. En deilig, pirrende, eksotisk opplevelse, som hun gjerne ville gjenta. Underlivet hennes presset lett mot hånden min, og jeg kunne ikke ta det som noe annet enn en invitasjon.
Tungen min hadde en avsindig trang til å smake henne igjen, og dette måtte ha vært en sånn drøm der vi leste hverandres tanker, for med ett var hun der igjen, myk og varm og villig, og så søt, så søt, som honning som smelter i solen. Tungen hennes kjentes mykere enn en manns. Jeg har bare menns tunger å sammenligne med, og så denne drømmen, og jeg vet at drømmer kan lyve, men jeg håper at denne ikke gjør det. Om bare en eneste ting her i verden er sant, så håper jeg det er smaken av myk honning mot leppene mine.
I drømmen min undertrykte jeg et stønn.

Kjolen hennes krøllet seg i hånden min, og fingertuppene mine hvilte mot bar hud. Glatt, myk, følsom hud som nuppet seg under fingrene mine. Jeg lirket en finger inn under trusestoffet. Den søkte seg fram i et florlett krus som plutselig deltes i to når hun spredte beina enda en anelse, og fingeren min, der den søkte seg rundt på sin ensomme vandring, gled på det glatte og falt ned i sprekken mellom to forhøyninger. Denne gangen kom stønnet fra henne og det var ikke undertrykt. Et lite desperat klynk fulgte på.
Jeg lot den enslige fingeren få selskap av en til, og sammen gikk de på oppdagelsesferd, inn gjennom åpningen og dypt ned i en trang smal grotte, med vegger som ga etter og beveget seg i takt med fingrenes stanging mot alt det myke. Inn til håndroten falt de, igjen og igjen, og hadde de hatt sitt eget liv og sine egne lunger ville de druknet dersom de ikke kunne svømme, så våt var hun.
Opp fra dypet av min venninnes grotte steg honninglukten langsomt og fikk munnen min til å renne. Jeg elsker honning, men denne versjonen hadde jeg aldri smakt, og jeg lurte på om venninnen min ville gi meg lov til å smake på honningkrukken hennes.
Som en ørliten test trakk jeg ut fingrene, løftet dem til munnen og slikket. Det føltes som å inhalere tusen opiater. Jeg følte meg ruset, beruset, og modig. Jeg sank ned på knær foran henne, løftet på kjolen og dykket ned i dypet av min venninnes tusen sjøer. Tungen min var som en redningsvest som duppet og fløt, klukket og duvet der den seilte rundt mellom foldene hennes, som var de øde øyer, og jeg satte meg fore å oppdage dem alle.

Jeg var sulten, hard, desperat etter å falle inn i denne nye verden, med nye lukter og smaker, der jeg følte meg mer velkommen enn noe annet sted på jorden. Havet hennes var søtt og salt og jeg ble aldri mett. Lårene hennes klemte rundt ørene mine, likevel kunne jeg høre stønnene, klynkene og undertrykte, nesten desperate skrik. Jeg håpet de skrek på mer. Som takk for den deilige saften ville jeg gi henne det lille ekstra jeg hadde, i mangel av et kjønn å fylle henne med, og jeg stakk inn to grådige fingre, padlet på innsiden av henne som var de årer, kavet og kjempet mot stormen som snart ville ri henne, jeg kjente dønningene ta tak allerede, og med fingrene mine dypt begravet i hennes hav, og leppene mine suget fast i henne som et anker, kastet jeg loss og lot meg synke ned i henne, inn i henne, med alt jeg hadde.

Etterpå lå vi begge to som en våt klase på gulvet, to ensomme båter på åpen sjø, filtret inn i hverandre, duvet og pustet synkront i det stille rommet. Musikken hadde stoppet. Med fingrene mine som fjær og saften hennes som blekk, stavet jeg min takk på huden hennes. Jeg håpet at hun ville skrive tilbake med en ny invitasjon, før drømmen tok slutt, og jeg våknet.

Skrevet av: Oliviaheartnature