Hysteri gjennom historien

Vi skal forsøke å gi en lite innblikk i dette fascinerende emnet, som ikke bare var en sykdom som rammet mange kvinner, men som også er årsaken til at vi fant opp vibratoren i utgangspunktet!

På disse sidene vil vi fokusere på den delen av hysteri historikken som er koblet opp mot sex og vibratorens rolle i dette fascinerende stykket historie.
Hysteri er også knyttet til andre ting som spenner fra heksebrenning til ukontrollerbare menneskemengder.

Vår historie spenner fra 2000 f.kr og frem til ca 1910.

Å være hysterisk er gjerne en beskrivelse som er forbeholdt kvinner. Selve ordet har sitt opphav i gresk, og betyr «det som har sitt opphav i vagina» eller «livmor»
Det varierer etter etter hvilken kilder man benytter seg av, antageligvis er begge deler korrekt, siden selve livmoren var noe de ikke forsto så mye av for 2500 år siden.
Det som kanskje er ukjent for mange er at i nesten 4000 år så var hysteri en medisinsk diagnose som ble en stor del av den vestlige verdens kvinner til del.
Vi skal ta deg med på en reise i historien og dele med deg en del av det din historie lærer på skolen aldri ville snakke om…..

Symptomene på hysteri er mange og varierende, det meste man ikke uten videre har kunne forklare, har havnet i i denne kategorien, så det er lett å skjønne at det nok foregikk en del feil diagnostisering.

Symptomer:
Kramper, lammelser, manglende taleevne, taleforstyrrelser, hodesmerter, utagerende adferd, generell nervøsitet, svimmelhet, manglende matlyst, mavesmerter, forvirring, redsel, hjertebank, humørsvingninger og ukonvensjonell oppførsel, bare for å nevne noen.
Legg merke til at en rekke av disse symptomene er typiske ”kvinne symptomer” som ofte kan opptre i forbindelse med PMS eller manglende seksuell tilfredsstillelse.
Rundt 1900 ble det lagt til flere symptomer, blant annet det vi i dag kjenner som epileptiske anfall og en rekke alvorlige sinnslidelser.

Dette kombinert med introduksjonen av erotiske filmer var faktorer som gjorde at vibratoren, som disse sidene tross alt handler om, mistet sin fremtredende rolle i behandlingen av hysteri.
Hysteri var en svært vanlig sykdom blant kvinner, av flere grunner:
1: Kvinners seksualitet var noe menn ikke forsto seg på, så det var enklere å skylde på at det var noen galt med kvinnen fremfor å innrømme at man ikke forsto.
2: Onani blant kvinner var nesten helt fraværende, det var simpelthen noe man ikke gjorde.
Som de fleste vet så får kvinner ikke alltid orgasme under samleie, så da begrenset kvinners orgasme frekvens seg selv.
Slik ble de det som ofte kalles seksuelt frustrerte.
3: Symptomene på hysteri var så mange at de fleste kvinner kunne vise til at de hadde i hvert fall noen av de tidligere nevnte symptomene.

Den greske filosofen og anatomisten Claudius Galenus regnes som opphavspersonen til behandlingen av hysteri, slik vi kjenner den og slik den ble praktisert frem til i hvert fall 1915.
Født ca 150 år etter Kristus, regnes han fortsatt som en av tidenes største tenkere.
Han mente at hysteri skyldtes at kvinnens sæd forgiftet kvinnens blod og gjorde henne syk.
Hans løsning var å tømme hennes kropp for opplagret sæd og det skjedde gjennom at hun fikk en orgasme.
I virkeligheten bygget Galenus sitt arbeide videre på det Hippokrates startet nesten 600 år tidligere og i prinsippet hadde de mange like ideer, selv om det også var uenigheter mellom de.

Hippokrates var den første som anvendte betegnelsen hysteri ettersom han mente årsakene til tilstanden var ujevn blodstrøm mellom livmoren og hjernen.
Sykdommen kunne således kun opptre hos kvinner.
Betegnelsen holdt seg gjennom middelalderen og ble også anvendt av psykiatere på 1800-tallet, da interessen for hysteriet var svært omfattende innen psykiatrien.

Behandlingen ble derimot adoptert fra Galenus.
Galenus samtidige, Romerne hadde tilsynelatende også god kjennskap til dette emnet.
Om romernes bad er lite nedskrevet, men det er grunn til å tro at vanngjennomstrømningen i de forskjellige badene (fra kanaler osv som romerne var eksperter på) ble en kilde til nytelse for mange kvinner.
Denne teorien bli underbygget av det faktum at kvinner hadde egne bad, hvor utgravninger viser at det var ett uforholdsmessig stort antall slike «vannstrømmer»
Dessverre er det her vrient å finne sikker dokumentasjon, så dette forblir mer kvalifisert gjetning og teorier enn faktisk viten.

Men selv om Hippokrates i dag regnes som pioneren innen det meste innen hysteri, finnes det eldre skrifter som beskriver sykdommen.

Rundt 1900 fkr. Dukket det opp nedskrevne eksempler på hysteri og behandlingsmåter i Egypt, noen 100 år senere også i Hellas og i Europa, dog uten at sykdommen hadde et konkret navn eller årsak.
Skrifter fra denne perioden er rimelig samstemte både når det gjelder symptomer og hvordan det skal behandles, en behandling som først blir tema for en debatt 3800 år senere når Sigmund Freud slipper løs sine teorier om menneskers seksualitet.

En pasient som hadde symptomer som fks, konsentrasjonsproblemer, aggresjon, svimmelhet, manglende matlyst eller en hel rekke andre ting ble nærmest automatisk diagnostisert som hysterisk, i hvert fall dersom hun ikke var gift.
Men selv gift kvinner fikk behandling, dersom flere symptomer skulle melde seg.
Enker, nonner eller kvinner som av andre grunner var avskåret fra «vanlig» seksuelt samkvem var som oftest faste pasienter hos en eller annen lege.

Kvinner som ikke hadde hatt sin seksuelle debut var ett mye diskutert tema, skulle man eller skulle man ikke behandle disse?
De fleste syntes å være enige om at de skulle man ikke, med mindre det var snakk om kvinner som neppe kom til å ha sex, noensinne. Dvs. fks. Nonner.
Her foreskrev man simpelthen ett giftemål, og regnet det som medisin god nok.

Faktisk var det slik at den eneste gruppen med kvinner som sjelden ble rapportert å lide av hysteri var hardt arbeidene kvinner i arbeiderklassen som var gift.
Antakeligvis var de alt for slitne etter en lang, hard dag med jobb til å tenke på sex overhodet.

Behandling av hysteri

Dersom man led av hysteri så oppsøkte man naturlig nok legen for å få behandling.
De fleste leger var mer enn villig til å behandle, ikke slik å forstå at de selv fikk noen nytelse ut av det, men det var svært inntektsgivende arbeide, tatt i betraktning at pasienten neppe noen sinne kom til å bli helt frisk (hun kom med andre ord til å bli en fast «pasient» i lang tid) og hun kom aldri til å dø av sykdommen.
For var det en ting leger mislikte, da som nå, så var det å få ett rykte som tilsa at en stor del av deres pasienter døde.

Foruten behandling, så ble giftemål regnet som den sikreste motgiften mot hysteri, og der ligger kanskje noe av grunnen til at det før var vanlig å gifte seg i svært ung alder?
Men heller ikke giftemål fungerte alltid, det er da verdt å merke seg at det aldri var snakk om at den nybakte ektemann som var udugelig i sengehalmen, nei da, det var kvinnen som var alvorlig rammet av hysteri.

Selve behandlingen var i grunn ganske enkel.
Pasienten fikk simpelthen massert kjønnsorganene med forskjellige oljer fra liljer, moskus, krokus eller andre blomster, fortrinnsvis med en av legens fingre i vagina.
Dette var en behandling som tok en del tid, opptil 1 time er det skrevet og ble betegnet som en ganske vanskelig oppgave for den gode doktor.

Nathaniel Highmore skrev i 1660 en notat hvor han beskrev behandlingsmetoden som «noe som minnet om å lage sirkler på bordet med den ene hånden samtidig som man beveget den andre hånden opp og ned i rette linjer.»
Disse bevegelsene ble så utført til kvinnens bryster svulmet, hun ble rød i kinnene, hev etter pusten og begynte å skjelve.
Hun fikk med andre ord en orgasme.

Nathaniel var for øvrig den første som konkluderte med at pasienten opplevde en orgasme.
Han brukte ordet orgasmum som er latinsk for orgasme.
På dette punktet ble han ignorert og hans mening ble ikke tillagt noen vekt før over 200 år senere.

Ett fascinerende faktum er at selv om pasienten ble onanert frem til en orgasme som behandling, så ble det ikke sett på som sex.
For at det skulle kunne kalles sex så måtte to forutsetninger være til stede:
1: Mannens penis måtte penetrere kvinnen.
2: Mannen måtte få utløsning.

Det høres kanskje rart ut, men slik var tankegangen og slik var faktisk loven i fks. USA inntil ganske nylig.
Antakeligvis forsto ikke engang legen at det var snakk om en orgasme, i hvert fall var det først rundt 1900 at noen faktisk konkluderte med at resultatet av behandlingen var en orgasme.
Faktisk så var det vanlig å sammenligne resultatet av behandlingen med ett mildt epileptisk anfall.

Det finnes en mengde journaler hvor kvinnens orgasme er beskrevet ned til den minste sammentrekning i skjeden og det minste lave klynk.
Det kan syntes som legestanden var svært så fascinert av dette som de overhodet ikke greide å forstå hva var.

I Asia ble kvinnens orgasme regnet som essensiell dersom man skulle få barn. I Europa og senere i USA var man ikke så nøye på det.

Man kan vel spørre seg om de fleste menn overhodet visste hva en orgasme var, for sikkert er det i hvert fall at legene som behandlet hysteriske kvinner ikke en eneste gang i sine journaler noterte noe som skulle tilsi at de forsto at det de faktisk gjorde var å gi sine pasienter orgasmer. For dem var det tilsynelatende bare en slitsom, men svært så lukrativ jobb.

Det ble utviklet en spesiell stol, hvor man fikk en kraftig vannstråle opp mellom bena… der var det meningen den hysteriske kvinnen skulle sitte til hun fikk orgasme.
Legens jobb var bare å skru på kranen og eventuelt styre strålen.

En behandlingsmåte som er vel dokumentert er den Fredrich Anton Mesmer (1733-1815) bedrev.
Han var ingen faglært lege og ble dermed uglesett av legestanden, men det forhindret ham ikke fra å arrangere rene gruppeterapi sesjoner.
Han hadde sine egne teorier om at magnetisk vann kunne utrette mirakler for hysteriske kvinner .
Om akkurat hva magnetisk vann er sies lite, men han plasserte i hvert fall en rekke kvinner på hver sin stol/krak av jern, i sirkel rundt en gjenstand fylt med magnetisk vann.
Rommet de satt i var svært dunkelt belyst og manglet enhver form for møbler med unntak av det kvinnene satt på.

Disse kvinnen var nakne og holdt hverandre i hendene, samtidig som deres kne berørte sidekvinnens kne. Slik satt de med lukkede øyne til alle slappet helt av(hans beskrivelse var at de falt i transe), hvoretter en rekke menn, normalt unge veltrente karer, entret sirkelen.
Disse tok så for seg hver sin kvinne og masserte henne fra knærne og opp til halsen, før de fokuserte på kjønnet.
I bakgrunnen kunne det høres rolig piano spill eller opera.

Etter hvert som kvinnene nådde sine klimaks forsvant «hennes» mann ut av ringen, kvinnen ble sittende igjen helt til alle kvinnene i sirkelen hadde nådd sitt klimaks, først da dukket den gode mann Fredrich opp.
Han gikk runden, strøk hver kvinne over pannen, brystene, maven og kjønnet før han erklærte hver og en av dem friske igjen.
I hvert fall til neste gruppe med kvinner som led av hysteri skulle ha behandling….

Effektivisering av hysteri behandling

Som nevnt tidligere så var behandlingen slitsom og tok lang tid. 1 time pr. pasient var ikke uvanlig og siden mange leger hadde en stor mengde pasienter som krevde behandling, dukket behovet for effektivisering opp.

Menneskers kreativitet kjenner som kjent knapt noen grenser, ei heller i dette tilfellet….

Den enkleste og naturlig nok første måten å forenkle hele prosessen på var å få hjelp av «helsesøster» Ofte ble det slik at legen brukte kun en finger i kvinnens vagina, helsesøster tok seg så av den slitsomme og vanskelige massasjen.
Å la «helsesøster» ta seg av hele behandlingen var naturligvis utelukket, hun var ikke utdannet for slike krevende oppgaver!

Bruk av vann var en periode svært utbredt, vanligvis brukte man en eller annen form for dusjstråle, men dette medførte en del problemer.
Det største problemet var naturlig nok størrelsen på ett slikt apparat.

Man må ta i betraktning at på den tiden hadde man ikke røropplegg slik vi har i dag, så som oftest måtte man ta med pasienten til ett badested, dette kostet mye penger, både reise, mat og enkelte ganger overnatting, for ikke å snakke om all tiden som gikk med.
Tidsbesparende var det i hvert fall ikke!

Alle disse tingene tatt i betraktning, begrenset kundemassen betraktelig.

Det andre problemet var at man måtte ha en tank man fylte med vann, vannet rant så ut i en slange (eller ble presset ut med håndkraft), men problemet oppsto når tanken var tom før kvinnen nådde sitt klimaks.
Da måtte tanken fylles opp på nytt, noe som tok litt tid, og som alle nå vet, dersom man tar en pause i stimuleringen av kvinnen, så tar det tid å bringe kvinnen opp til de tidligere høyder igjen.
Ikke alle vann apparatene på markedet jobbet med orgasmen som mål, noen brukte faktisk iskaldt vann for at kvinnen skulle miste lysten, istedenfor å få utløp for den!

Rundt 1840 ble allikevel en rekke forskjellige patenter utprøvd med varierende suksess.

Ingen av disse ble stående i lenger tid og denne behandlingsmåten forsvant helt i glemmeboken rundt 1870 når de første dampdrevne vibratorene kom på markedet.
I mellomtiden hadde det vært utprøvd enda en type maskin, nemlig en fotdreven variant av en vibrator, samt en opptrekkbar variant!
Inngen av disse ble noen store suksesser, selv om den fotdrevne fikk en ivrig tilhengerskare som laget en hel rekke forskjellige varianter. Blant annet ett helt bord, hvor kvinnen la seg ned, naken, hvor hun ble penetrert av en dildo som ble drevet opp og ned ved hjelp av ett avansert rem system og pedaler.

Menneskers kreativitet kjenner som sagt ingen grenser når det er noe nyttig man skal skape….

Du har kanskje sett at man kan få kjøpe dildoer, buttplugger og brystklemmer som gir små støt til den som bruker dem?
Det er ingen ny patent, slike «elektrosjokk» ble brukt som en del av behandlingen allerede i 1890.

De første dampdrevne massasje apparatene som dukket opp, kom på markedet i 1869 og 1872. Den Amerikanske psykologen George Tyler pattenterte to maskiner, hans selv hadde designet og utviklet.
Disse maskinene var forståelig nok alt for store og kostbare til at ble vanlige på legekontorene rundt om kring, men de som fant plass i budsjettet for disse maskinene kunne melde om stor suksess.

Kort tid senere, dukket de første elektriske vibratoren opp på forskjellige legekontorer, og en lang historie nærmet seg slutten.

Lite ante de nok da om hvor populær vibratoren skulle bli blant oldebarna deres…..
Vibratoren ble første gang brukt i behandling på en pasient i 1878
Først rundt 1920 fant man en virkelig effektiv kur, selv om ikke alle aksepterte den: Onani.
Man kunne faktisk risikere å få beskjed om å gå hjem og onanere dersom man meldte seg for sin lokale lege med de før omtalte symptomene.
Vi kaller det, det endelige bevis på at onani er sunt.

Kilder:

For deg som ønsker å grave deg dypere ned i emnet, anbefales Hilde Bondevik sin bok om hysteri  i Norge – et sykdomsportrett og The technology of orgasm av Rachel P. Maines.
Vi har også skrevet en del mer om dette emnet på vibrator.no

Les flere artikler om sex gjennom historien: