Shibari – Japansk bondage

Japansk bondage med tau blir ofte omtalt som «shibari» eller «kinbaku».
Dette er et fantasisk spennende emne og vi byr her bare på en kort introduksjon for de som er nysgjerrige.

Ordet shibari er japansk og betyr noe slikt som «å binde».
Kinbaku betyr noe slik som «å binde stramt».

Shibari faller inn under BDSM definisjonen, det er definitivt bondage, og både underkastelse og dominans er viktige deler av det hele.
Her er det psykologiske spillet viktig og den ene parten har full kontroll, den andre har ingen.
Vanligvis snakker man ikke i det hele tatt under seansen.
Det å ha null kontroll, null styring og ingen form for kommunikasjon, lar den som blir bundet forsvinne inn i en egen boble.
Mange av de som liker å bindes på denne måten opplever det som en nesten meditativ opplevelse hvor alle omgivelsene opphører å eksistere og de finner en ro de ikke kan finne andre steder.

Litt shibari historie

I motsetning til i Vesten er ikke japanerne så opptatt av hvilket begrep man benytter for å beskrive japansk bondage, men den mest brukte benevnelsen er utvilsomt shibari.
Det er først ganske nylig at kinbaku er forbundet med bondage i Japan, og begrepet benyttes først og fremst av dem som er en del av et shibari-miljø.
Fra gammelt av ble ikke shibari knyttet til bondage, siden ordet er generelt for all bruk av tau eller hyssing og like gjerne kan dreie seg om tradisjonell blomsterbinding, eller å binde fast en båt til bryggen.
Siden rundt 1990, når ordet shibari ble introdusert i Vesten, har dette endret seg noe, og i dag benyttes shibari ofte om bondage i Japan.

Hva som er faktisk forskjellen på disse to formene for bondage er det delte meninger om.
En vanlig fortolkning er at shibari utelukkende fokuserer på det kunstneriske, estetiske og tekniske, og at kinbaku i tillegg involverer fokus på sensualiteten, seksualiteten og forbindelsen mellom de to involverte. Derfor velger vi også å bruke den enkle betegnelsen «japansk bondage»

Japansk bondage er en kunst som det tar kort tid å lære, og lang tid å mestre.
Det benyttes, overraskende nok, kun et fåtall knuter.
Man starter gjerne bindingene med en enkel knute, og skaper deretter forskjellige mønstre med rep som legges stramt på kroppen, og holdes på plass ved hjelp av friksjoner.
Mønstrene er i varierende grad forhåndsbestemt.
Det finnes mønstre som involverer nær sagt alle kroppsdeler, men det de fleste nok forbinder med
Japanske bondage er opphenginger, eller suspensions.
Her bindes tau rundt kroppen i et intrikat mønster og den som er bundet heises opp fra gulvet.
Det finnes mange former for opphenginger innen Japansk bondage, med varierende komfort for den som er bundet, men asymmetriske oppheng er vanlig.

I japansk bondage er det veldig få knuter.
Man benytter seg av surringer og krysninger av tau.
Friksjonen mellom tauene gjør at de holder på fasongen like godt som knuter.
Det er derfor glatte tau av kunstmaterialer ikke fungerer til shibari, de skaper rett & slett ikke nok friksjon.
Istedenfor knuter er det typisk: over, rundt og under.
Det gjør også at det er raskt å løsne den som er bundet når man er ferdig. Japansk bondage omfatter mange posisjoner som den som er bundet kan sitte/stå/ligge/henge i over lengre tid, uten å pådra seg skader.
Dette henger sammen med at denne formen for bindinger går tilbake til samuraienes tid hvor forskjellige bindinger ble benyttet for å sikre krigsfanger.
Det blir hevdet at personer av høy rang, fikk en binding som var mer kunstferdig, enn en person av lav rang.
Fanger kunne på denne måten bindes i posisjoner som var ubehagelige, umulige å komme ut av, eller i enkelte tilfeller henges opp i et tre.

Shibari og japansk bondage i praksis

Et viktig moment innen japansk bondage er at selve den tekniske bindingen kun er en del av helheten.
Man oppdager raskt at den som blir bundet har opplevelser som knytter seg til måten man bindes på, hvordan man blir eksponert i bindingen, hvorvidt det er noen som ser på, hvordan repet håndteres av den som binder osv.
Dette er elementer som er uvant for de fleste i Vesten, og som det krever mye å forstå, og å mestre, men oppdagelsen av hva som skjuler seg i disse elementene er virkelig verdt innsatsen.
Det er først når disse bitene faller på plass, man oppnår den fulle opplevelsen av hva shibari og Japansk bondage faktisk er.
Man sier ofte at man «er i et med tauene»

Den beste måten å lære mer om japansk bondage på er å oppsøke noen som behersker temaet.
Det arrangeres ukentlig undervisning og regelmessige workshops i Oslo, og også enkelte workshops ellers i landet, hvor man har mulighet til å lære mer om denne kunstformen.
I tillegg er det mulig å reise på messer og samlinger utenlands.

Å skrive en artikkel som beskriver alle aspekter ved shibari og kinbaku, er umulig.
Det vil kreve flere bøker og ytterligere noen bøker å gå gjennom alle de forskjellige knutene og surringene som benyttes.

Man kaller gjerne den som binder for rigger, den som blir bundet kalles ofte for modell.

Det finnes også en rekke bøker og DVD’er som omhandler temaet, de bestilles enkelt på amazon.com.
Eller prøv å søke på shibari eller kinbaku på youtube.
Det finnes en rekke guider til forskjellige bindinger som kan benyttes som grunnlag for videre eksperimentering på egenhånd.

Man kan si at det finnes to viktige elementer i shibari som er verdt å fokusere på.
Den ene delen er det rent visuelle og tekniske.
Det skal se pent ut og det er mange elementer som skal være riktig, dette er naturligvis ekstra viktig når man vurderer å bruke en suspension.
Den andre delen er den psykologiske, her er det viktig at den som binder (riggeren) viser at hen har kontroll og tar styringen fullstendig.
Den som bindes (modellen)skal forholde seg fullstendig passiv.

Noen fokuserer mer på det ene elementet enn det andre og man kan egentlig ikke si at det ene eller det andre er rett eller galt.
Det som er viktig er at man finner en kombinasjon man selv trives med.

Det finnes dog noen bindinger og knuter man må kunne, håndleddsbindinger og minst en kote.
En kote er en kroppsbinding som dekker hele eller deler av kroppen og benyttes ofte som et utgangspunkt for mer avanserte bindinger, deriblant det de fleste forbinder med Japansk bondage: Suspension.

Før man gir seg i kast med suspension, så er det viktig å ha skaffet seg en del erfaring med shibari.
Suspension er ikke nødvendigvis veldig vanskelig, men det medfører relativt stor belastning på punkter av kroppen og det er en risiko for uhell, dersom man ikke vet hva man gjør.
Tau som beveger seg eller glir kan flytte denne belastningen og i verste fall skade muskler, nerver eller scener.
Før man gir seg i kast med det, må man sette seg litt inn i hvilken punkter på kroppen man må være forsiktig med.

Vanligvis benyttes tau som er rundt 6mm, men noen ganger benyttes tau helt ned til 4mm.
Tauene som benyttes har vanligvis en lengde på ca. 8 meter og er laget i jute, hamp eller lin.
Disse brettes (vanligvis) dobbelt når man binder slik at det hele tiden er to parallelle tau.
Dette gjøres enklest ved å finne tauets midtpunkt og brette det dobbelt.
Man starter en binding med dette midtpunktet, så tauet er i praksis bare halvparten så langt som den faktiske lengden.
Ofte legger man også tauet 2 ganger ved siden av hverandre, så hver tauføring består av 4 tau ved siden av hverandre.

Man snakker ofte om sett med tau.
Det kan variere hvor mange tau og hvor lange de er, men typisk er det da snakk om 8 tau.
Noen som binder fast på samme person har tau av forskjellig lengde, hvor hvert tau har en spesifikk rolle i en spesifikk binding, men de fleste har 8 tau som er like lange.
De fleste beholder tauene i sin naturlige farge, men noen farger de.
Det er rent visuelt og spiller i praksis ingen rolle.
De fleste har et tau som de ikke benytter til å binde med, det er forbeholdt suspension, altså det tauet som benyttes for å løfte en person opp fra bakken.
Årsaken til det, er at da vet man alltid at man har et tau som ikke er slitt og ikke risikerer å ryke ved belastning.
Tau av naturfiber som brukes til shibari slites og fibre løsner, noe som kan svekke belastningen det tåler.

I vesten benyttes som oftest tau som er noe lengre enn i Japan, ettersom tauene tilpasses kroppsbygningen til dem man binder.

En fordel med tau av naturmaterialer i forhold til tau i kunstmateriale, er at fibrene i naturlig tau har bedre friksjon, slik at låsinger og enkle knuter holder formen, selv under belastning.
I tillegg er de mye mer skånsomme når de trekkes over huden, slik at man ikke lager unødig ubehag eller i verste fall brannsår, som fort kan oppstå ved bruk av tau med syntetiske fibre.
Tau av kunstmaterialer som nylon er best egnet til dekorativ bondage og det kan visuelt SE veldig bra ut, men ikke bruk slike tau til suspension eller posisjoner hvor tauene utsettes for stor belastning.